Dysfagi

Dysfagi er en vanlig komplikasjon ved flere nevrodegenerative tilstander som Huntingtons sykdom, Parkinsons sykdom, Multippel Sklerose, ALS og Demens. Dette kan føre til vansker med å få i seg tilstrekkelig med mat og drikke som igjen kan gi underernæring og dehydrering. Svelgevansker kan medføre vegring mot å spise i et sosialt fellesskap på grunn av de utfordringene som medfølger. Det er vanlig å dele opp svelgprosessen i følgende faser: Pre-orale, oral, laryngeal og øsofagus-fasen.

 Huntington sykdom medfører et progressivt tap av kontroll på frivillige bevegelser. Det vil underveis også være vanskelig å gradere styrken og presisjonen av bevegelser. Dette påvirker også svelgfunksjonen. Det å spise er en sammensatt og komplisert øvelse. En skal koordinere mange bevegelser. Først skal en få mat inn i munnen, maten må tygges og kjevemuskulatur og tungen må jobbe sammen. Når en skal svelge må svelgrefleksen utløses samtidig som en må holde pusten for at ikke maten skal havne i luftveiene. Denne avanserte handlingen har mange ledd og krever mye koordinasjon. For Huntingtonpasienter vil dette bli mer og mer krevende. 

I tillegg til rent mekaniske svelgevansker, er det kognitive og adferdsmessige forhold ved Huntington sykdom som kan bidra til å forsterke problemet. Blant annet vil mange pasienter spise raskt og impulsivt til tross for at maten som allerede er i munnen, ikke er svelget unna. Vansker med å klare flere oppgaver samtidig gjør at distraksjoner under måltidet lett kan føre til forverret svelgfunksjon. I tillegg kan den redusere kroppskontrollen føre til pasientens kropp er i uheldig posisjon når svelgingen skal foregå.

     Filmen viser forskjellen på et normalt svelg og svelg med Huntington sykdom: