Utfordringer i dysfagi

Munn og tunge:

Tygging av maten er ofte utilstrekkelig. Pasienten kan ha mye og rask tygging, men med et utilfredsstillende resultat. Dette kan skyldes at pasientens tyggemuskler er svake, men vil aller mest skyldes vansker med å koordinere tyggebevegelsen. Maten skal ved hjelp av tungen flyttes hensiktsmessig rundt i munnhulen, formes til en svelgbar ferdigtygget bolus og transporteres bak mot svelget. Her kan dårlig tungekraft, dårlig tungekontroll og eventuelle choreatiske bevegelser i tungen virke forstyrrende. Den bølgeaktige bevegelsen tungen normalt foretar opp mot ganen for å bringe maten bakover kan være svekket, og man kan ofte se repetitive forsøk i tungen på å få maten bak. Både matbolus og væsker vil kunne forflyttes for tidlig bak i svelget, som leder til risiko for at mat og drikke renner bakover i svelget. Det er også vanlig at mat blir helt eller delvis liggende igjen i munnhulen etter mislykkede svelgforsøk. Rester av mat i munnen etter måltider øker også risikoen for aspirasjon til luftveiene.

Nese og svelg:

Ved forflytting av maten bakover i svelget og videre ned er manglede koordinasjon av de involverte musklene et problem: Denne forflytningen blir ineffektiv og man kan se gjentatt svelging. Pasienten kan videre ha vansker med å stoppe innpust under svelgingen. Diafragma skal normalt da ikke bevege seg, men kan hos disse pasientene være aktiv, eventuelt med choreatiske bevegelser. Strupehodet skal heve seg når man svelger. Dette hindre mat å gå ned luftrøret. Choreatiske bevegelser i strupehodet kan forstyrre dette. Innpusting og manglende stenging av strupehodet vil lede til hosting og at det eventuelt svelges vrangt. På samme måte kan normale heving av den bløte gane under svelging være påvirket, slik at maten går opp i nesen. Det er videre vanlig at disse pasientene har matrester liggende igjen i folder bak i svelget, som representerer en risiko for aspirasjon. Passasjen av mat gjennom spiserøret kan også være forstyrret. Det kan være langsommere enn normalt og den kan være ukoordinert, igjen også ved choreatiske bevegelser. Raping av luft og reflux av mageinnhold opp i spiserøret er ikke uvanlig.

Lukkemuskel:

For pasienter med Huntington sykdom vil påvirkningen av muskulaturen som holder maten nede i magesekken etter at en har spist ofte gi reflux-plager. Det gjør oppkast hyppig hos pasientene, men også kvalme og brekninger forekommer regelmessig hos mange av pasientene. Håndtering og forebygging av dette henger også nøye sammen med dysfagi og slimdannelse. Det er også viktig å huske på at en del pasienter kan ha effekt av medisiner mot reflux. 

Knorrebakken

Knorrebakken Boenheter

Knorrebakken 2

9411 Harstad 

95 00 59 41

NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

Askvegen 150

5306 Erdal

Telefon: 56 15 10 00

N.K.S. Grefsenlia

Aschehougs vei 37

0587 Oslo

Tlf.: 22 09 15 10

Presteheia

Presteheia Omsorgssenter

Presteheia 18

4633 Kristiansand

Tlf: 38 10 77 00

Ranheim HVS

Ranheim helse og velferdssenter

Ranheimsveien 179A, 7053 Ranheim

Tlf 72 54 32 40

 

© Fagnettverk Huntington (Logg inn)
Laget av Ramsalt