Bruk av musikkterapi

Bruk av musikk som et terapeutisk verktøy for aktivisering eller for å berolige er dokumentert tilbake til oldtiden. Langsomme, repetitive rytmer eksempelvis gjennom lullabies, er kjent for å fremme en følelse av trygghet og gjenkjennbart. Dette kan forberede hjernens søvnrespons (Loewy, 2020). En gjennomgang av 10 randomiserte studier med totalt 557 deltakere, viste at søvnkvaliteten ble signifikant forbedret med bruk av musikk i samtlige studier (Wang, Sun & Zang, 2014). Musikk påvirker og modulerer aktiviteten til det sympatiske nervesystemet og stresshormonet kortisol (Fancourt et.al., 2014; Koelsch et.al., 2016; Linnemann et.al. 2018 & Thoma et.al., 2013). I tillegg viser flere studier at musikk kan redusere angst og depresjon både i og utenfor kliniske kontekster. (Chan et.al., 2011, Erkkilä et.al., 2011, Kvamme, 2013). Med tanke på hvordan psykiske helseutfordringer, være seg stress, angst og/eller depresjon, kan påvirke søvnhelse vil det være naturlig å tenke at musikk kan være et nyttig verktøy i møte med søvnutfordringer. Musikk kan i så måte både påvirke den direkte søvnprosessen (innsovning og stabilisering av søvn) samt indirekte gjennom å fremme bedre psykisk helse via aktivisering (Trahan et.al., 2018).

Trahan et.al gjorde i 2018 en global online survey undersøkelse hvor de spurte den generelle befolkning hvordan og hvorfor de bruker musikk knyttet opp mot søvn. Basert på responsen ble fire kategorier tematisert: musikk stimulerer søvn, musikk er en del av hverdagsrutinen, musikk forårsaker en søvnfremmende fysisk og mental tilstand og musikk kan blokke ute intern eller ekstern søvnforstyrrende stimuli (ibid, p.1). Gjennom å aktivt bruke pasientens musikkpreferanser for å skape dette lydmiljøet, forsøkte vi å danne et trygt og gjenkjennbart lydmiljø i en ellers så ugjenkjennbar institusjonstilværelse. Å bruke pasientens musikkpreferanser for å fremme bedre søvn, får også støtte fra litteratur. Loewy beskriver i sin artikkel fra 2020, at musikken bør være basert på pasientens preferanser og valg og at musikkterapeuten gjennom disse preferansene samt pasientens nåværende psykologiske tilstand, kan designe gode våken til søvn overganger. Rekkefølgen på sangene bør designes ut fra hver enkelt pasient sin tilstand og brukes for å designe en musikkbasert søvn-plan (ibid).