Bruk av musikkterapi

Bruk av musikk som et terapeutisk verktøy for aktivisering eller for å berolige er dokumentert tilbake til oldtiden. Langsomme, repetitive rytmer eksempelvis gjennom lullabies, er kjent for å fremme en følelse av trygghet og gjenkjennbart. Dette kan forberede hjernens søvnrespons (Loewy, 2020). En gjennomgang av 10 randomiserte studier med totalt 557 deltakere, viste at søvnkvaliteten ble signifikant forbedret med bruk av musikk i samtlige studier (Wang, Sun & Zang, 2014). Musikk påvirker og modulerer aktiviteten til det sympatiske nervesystemet og stresshormonet kortisol (Fancourt et.al., 2014; Koelsch et.al., 2016; Linnemann et.al. 2018 & Thoma et.al., 2013). I tillegg viser flere studier at musikk kan redusere angst og depresjon både i og utenfor kliniske kontekster. (Chan et.al., 2011, Erkkilä et.al., 2011, Kvamme, 2013). Med tanke på hvordan psykiske helseutfordringer, være seg stress, angst og/eller depresjon, kan påvirke søvnhelse vil det være naturlig å tenke at musikk kan være et nyttig verktøy i møte med søvnutfordringer. Musikk kan i så måte både påvirke den direkte søvnprosessen (innsovning og stabilisering av søvn) samt indirekte gjennom å fremme bedre psykisk helse via aktivisering (Trahan et.al., 2018).

Trahan et.al gjorde i 2018 en global online survey undersøkelse hvor de spurte den generelle befolkning hvordan og hvorfor de bruker musikk knyttet opp mot søvn. Basert på responsen ble fire kategorier tematisert: musikk stimulerer søvn, musikk er en del av hverdagsrutinen, musikk forårsaker en søvnfremmende fysisk og mental tilstand og musikk kan blokke ute intern eller ekstern søvnforstyrrende stimuli (ibid, p.1). Gjennom å aktivt bruke pasientens musikkpreferanser for å skape dette lydmiljøet, forsøkte vi å danne et trygt og gjenkjennbart lydmiljø i en ellers så ugjenkjennbar institusjonstilværelse. Å bruke pasientens musikkpreferanser for å fremme bedre søvn, får også støtte fra litteratur. Loewy beskriver i sin artikkel fra 2020, at musikken bør være basert på pasientens preferanser og valg og at musikkterapeuten gjennom disse preferansene samt pasientens nåværende psykologiske tilstand, kan designe gode våken til søvn overganger. Rekkefølgen på sangene bør designes ut fra hver enkelt pasient sin tilstand og brukes for å designe en musikkbasert søvn-plan (ibid).

 

Råd ved bruk av musikk:

  •  Musikken bør være basert på pasientens preferanser
  •   Rekkefølgen på sangene, bør være gjennomtenkt med tanke på eksempelvis tempo, volum og intensitet for å bidra og regulere, samt understøtte pasientens døgnrytme og skape gode overganger fra våken til søvn og søvn til våken.
  •  Som forebyggende søvntiltak, kan aktivisering med bruk av musikk med være en del av pasientens hverdag. En hverdag med innhold kan bidra til å fremme og stabilisere pasientens psykiske helse som igjen kan påvirke vedkommende sin søvn.

 

Kilder:

Chan, M.F et.al. (2011) Effects of music on depression in older people: a randomized

controlled trial. I: Journal of Clinical Nursing (21), p.776-783. Tilgjengelig fra: doi:

10.1111/j.1365-2702.2011.03954.x

 

Koelsch, S., Boehlig, A., Hohenadel, M. et al. (2016) The impact of acute stress on hormones

and cytokines and how their recovery is affected by music-evoked positive mood. I: Sci

Rep 6, 23008 (2016). https://doi.org/10.1038/srep23008

 

Loewy, J. (2020) Music Therapy as a Potential Intervention for Sleep Improvement. I: Nature

of Science and Sleep (12), p.1-9. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.2147/NSS.S194938

 

Thoma, M. V., la Marca, R., Brönnimann, R., Finkel, L., Ehlert, U., & Nater, U. M. (2013).

The effect of music on the human stress response.I: PLoS ONE, 8(8), Article

e70156. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0070156

 

Trahan T, Durrant SJ, Müllensiefen D, Williamson VJ (2018) The music that helps people

sleep and the reasons they believe it works: A mixed methods analysis of online survey

reports. I:PLoS ONE 13(11): e0206531. Tilgjengelig fra:

https://doi.org/10.1371/journal.pone.0206531

 

Wang, C.F., Sun, Y-L. & Zang, H-X. (2014) Music Therapy improves sleep quality in acute

and chronic sleep disorders: A meta-analysis of 10 randomized studies. I: International of

Nursing Studies, 51 (1), p. 51-62. Tilgjengelig fra:

https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2013.03.008

Erkkilä, J.et.al. (2011) Individual music therapy for depression: randomized controlled trial. I: The British Journal of Psychiatri (199), p.132-139. Tilgjengelig fra: doi: 10.1192/bjp.bp.110.085431

Kvamme, T. (2013) Glimt av glede. Musikkterapi med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst. Doctoral Thesis, Norges Musikkhøyskole, Oslo

 

Knorrebakken

Knorrebakken Boenheter

Knorrebakken 2

9411 Harstad 

95 00 59 41

NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

Askvegen 150

5306 Erdal

Telefon: 56 15 10 00

N.K.S. Grefsenlia

Aschehougs vei 37

0587 Oslo

Tlf.: 22 09 15 10

Presteheia

Presteheia Omsorgssenter

Presteheia 18

4633 Kristiansand

Tlf: 38 10 77 00

Ranheim HVS

Ranheim helse og velferdssenter

Ranheimsveien 179A, 7053 Ranheim

Tlf 72 54 32 40

 

© Fagnettverk Huntington (Logg inn)
Laget av Ramsalt