Psykiske utfordringer helsepersonell

Emosjonelle aspekter ved helsepersonells rolle:

Den som utøver helsehjelpen kan også oppleve emosjonelle belastninger. I måltidssituasjoner kan en oppleve forventningsangst mtp risikoen for at mat settes fast i halsen. På den ene siden knyttet til omsorg for pasienten, på den andre siden pga juridiske forhold mht ansvar/forsvarlighet. I tilfeller hvor det f.eks. blir behov for å utøve Heimlich kan slike følelser bli svært prominente. God kollegial støtte og tydelige retningslinjer i henhold til risikosituasjoner kan bidra til å redusere belastningen.

Etiske dilemma:

Etiske dilemma knyttet til dysfagi kan især oppstå når pasientens ønsker motstrider helsepersonells anbefalinger. Dette vil ofte omhandle at pasienten ønsker å fortsette å spise ordinær føde til tross for anbefalinger om moset mat eller sondeernæring.

I følge pasient- og brukerrettighetsloven har pasienter rett til å motsette seg anbefalt behandling dersom de vurderes samtykkekompetente. En viktig forutsetning er at pasienten har fått tilstrekkelig og tilpasset informasjon til å kunne ta et informert valg – hvilket er et ansvar som påligger helsepersonell. I slike tilfeller kan det oppstå ytterligere dilemma for den som utøver helsehjelpen; i noen tilfeller er ikke pasienten i stand til å spise selv, men trenger å bli matet. Jamført helsepersonelloven § 4 plikter helsepersonell å utøve forsvarlig praksis.

Ettersom risikoen med en slik situasjon kan være fatal kan dette skape stor usikkerhet hos den som utøver helsehjelpen. I den forbindelse er det viktig å påpeke at en vurdering av forsvarlighet i tillegg til medisinsk forsvarlighet legger stor vekt på individuell tilpasning. Det skal også tas hensyn til psykososiale forhold. En persons helse kan ses i et større perspektiv som innbefatter subjektiv livskvalitet. I så fall kan verdien av det å innta ordinære måltider for et individ overskygge risikoen dette innebærer. En slik forståelse kan gjøre det enklere for helsepersonell å forholde seg til kravet om forsvarlighet i situasjoner hvor pasienter motsetter seg anbefalt behandling.

Pasient- og brukerrettighetsloven har også retningslinjer dersom pasienten vurderes ikke samtykkekompetent. Dette innebærer bl.a. rett til å utøve helsehjelp dersom det kan medføre stor helseskade om pasienten ikke får helsehjelpen, til tross for at vedkommende motsetter seg hjelpen. Her kommer imidlertid andre kompliserende momenter inn, som f.eks. at motstanden i seg selv kan medføre annen helserisiko.

Det er også mange ulike meninger vedr. kunstig ernæring (Brodsky, 2005). Spesielt i livets siste fase kreves en nøye vurdering – er det riktig å med livsforlengende behandling når pasienten har en sykdom som ikke kan kureres og skaper stor lidelse? Dette er vanskelige etiske spørsmål som ikke har et fasitsvar. Ved å adressere slike tema i en tidlig sykdomsfase kan en i det minste klarlegge pasientens ønsker i en slik situasjon. Etiske vurderinger i forbindelse med dysfagi er i det hele tatt kompliserte og det foreligger ikke konkrete retningslinjer. Hvert tilfelle må vurderes individuelt hvor det tas hensyn både til medisinske anbefalinger, psykososiale forhold og pasientens preferanser.