Årsaker

Mutasjon i HTT-genet

HS skyldes en endring (kalt «mutasjon») i et gen som sitter på kromosom 4. Dette genet, som også kalles «HTT-genet», inneholder en oppskrift for protein som kalles huntingtin. Ved HS er det et økt antall repetisjoner av kodesekvensen CAG i HTT-genet. Et normalt gen har færre enn 36 repetisjoner.

Image

Det har vært vanlig å si at sykdommen kan bryte ut dersom man har 36 eller flere repetisjoner. Mutasjonen fører til at det blir et unormalt antall repetisjoner av en av byggeklossene, en aminosyre som kalles glutamin, og huntingtinet får endrede egenskaper og skader nervecellene. Antallet CAG-repetisjoner kan endre seg til neste generasjon. Det er derfor mulig at en person kan rammes av HS selv om sykdommen ikke har forekommet i slekten tidligere. Med bakgrunn i forskning i andre land anslår vi at det kan oppstå 1-2 tilfeller av «nyoppstått» HS hvert år i Norge.

Hvor skjer skaden?

HS rammer alle celler i kroppen, men det er særlig skaden i hjernen som gir symptomer. Forandringene i hjernen skjer sakte og ses først i et område sentralt i hjernen som kalles «striatum». Hjernen har en viss reservekapasitet, men når denne er brukt opp vil den som er rammet av HS utvikle symptomer. Man går da fra å være presymptomatisk genbærer til å ha kliniske tegn og symptomer på HS.

Image

Er det sammenheng mellom gener og når man blir syk?

HS rammer vanligvis i voksen alder, og symptomene starter som regel når man er mellom 30 og 55 år. Noen ytterst få får HS i ung alder, før fylte 20 år, og da snakker man om «juvenil HS». I undersøkelser av et stort antall personer med HS har man påvist at antall CAG-repetisjoner i noen grad er knyttet til alder for når man utvikler symptomer på HS. Hvis man har et høyt antall CAG-repetisjoner er det større sjanse for at sykdommen rammer i yngre alder, og typisk har de som får sykdommen i høy alder et lavt antall CAG-tall. Det er likevel stor variasjon fra individ til individ, og antall CAG-repetisjoner kan derfor ikke brukes til å forutsi sikkert når en person vil få sykdommen. Nyere forskning har dessuten påvist at andre gener enn HTT-genet kan ha stor påvirkning på når sykdommen utvikler seg. Vi snakker her sannsynligvis om gener som påvirker cellenes evne til å håndtere de skadelige effektene av det endrede huntingtinet.

Hvor vanlig er HS?

Nyere anslag over hvor mange som lever med HS i Norge tyder på en forekomst på 7-10 personer per 100.000, hvilket svarer til at det finnes anslagsvis 350-400 personer med kliniske symptomer på HS i Norge. En person som ikke kjenner sin genstatus og som har risiko for å bære genet kalles «risikoperson». Anslagsvis et det sted mellom 1.000-1.500 risikopersoner i Norge.