Fysioterapi

Helsegevinster for alle

Jeanette Ullmann Miller

Fysioterapeut og koordinator Ressurssenter Huntington, N.K.S. Grefsenlia

Rådgiver, Senter for sjeldne diagnoser OUS

Sist redigert: 23.03.18

Regelmessig fysisk aktivitet gir helsegevinster for alle mennesker. Fysisk aktivitet bidrar til psykisk velvære og fysisk overskudd.

Forskning viser at moderat fysisk aktivitet kan forbedre muskelfunksjon, balanse, koordinasjon og forbedre vår utholdenhet, samtidig som angst og depresjon reduseres.

Fysisk aktivitet forbedrer vår livskvalitet og reduserer risikoen for å utvikle livsstilssykdommer som diabetes, slag og kreft. (Helsedirektoratet, 2009)

Når vi er i fysisk aktivitet vil blodgjennomstrømningen i kroppen øke. Dette skjer også i hjernen, og det kan igjen fremme hjernecellers funksjon og styrke forbindelsene mellom nervecellene. (Bergersen, Storm-Mathisen 2006)

Studier om fysisk aktivitet og Huntington sykdom

Studier og forskning viser at fysisk aktivitet bidrar til bedre helse, økt velvære og bedre funksjonsnivå hos personer med Huntingtons sykdom (HS). Disse studiene viser blant annet at fysisk aktivitet kan føre til: eurohuntington.org/why-should-someone-with-hd-be-active

  • Bedre gangfunksjon. Personen kan gå lenger og hurtigere.
  • Bedre balanse, slik at personen faller mindre.
  • Det er rapportert om bedre livskvalitet. Personen opplever å være mer uavhengig.
  • Unngår psykiske symptomer som stress og aggresjon.
  • Etter å ha deltatt i intensivt treningsprogram, så er det en reduksjon i depresjon og angst.
  • Bedre kontroll ved forflytning, for eksempel inn og ut av en seng og reise seg fra en stol.
  •  

Rehabiliteringsprogram for personer med Huntington

Det er etablert egne rehabilite­ringsprogram for personer som har Huntington og er i tidlig- midtfase av sykdommen ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad og ved Vikersund Kurbad.

Evaluering av rehabiliteringsprogrammene viser at deltakerne har fått bedre gangfunksjon, balanse og de rapporterer om bedre livskvalitet. Fastlege eller annen lege kan sende søknad om opphold.

 

Mål med fysisk aktivitet

Målet med fysisk aktivitet er å bedre eller å vedlikeholde funksjoner. Et viktig mål ved fysisk aktivitet er også økt livskvalitet. Eksempler på dette kan være følelse av velvære ved å trene og å bruke kroppen, opplevelse av mestring, glede, variasjon og innhold i dagen.

Hvordan motivere til fysisk aktivitet?

 

Sette tydelige mål: For eksempel antall repetisjoner av en øvelse og å gå en bestemt distanse.

Gjøre sammen med: Det kan være mer motiverende å trene når man trener sammen. Terapeut, familiemedlemmer og omsorgspersoner kan trene sammen med den som har HS. Enkelte steder i landet finnes treningskontakter, en person som kan være med å trene. Målgruppen for å få dette er personer som har vedtak om støttekontakt

Lystbetonte aktiviteter – aktiviteter basert på den enkeltes interesse, som for eksempel fotball, håndball, boksing og turgåing.

Treningsdagbok: Å føre en dagbok, kan også være motiverende.

Mestringsfølelse: Når personen opplever mestring, er det motiverende for å være i aktivitet.

Følelse av velvære og at kroppen fungerer

 

Hva slags aktivitet kan en som har Huntington gjøre på egen hånd?

Det er mange forskjellige aktiviteter man kan gjøre for å være i fysisk aktivitet. Det er viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes interesser. Noen ønsker å delta i organisert trening, som turgruppe og parti på et treningssenter. Mens for andre er det mer hensiktsmessig å gjøre aktiviteter hjemme, på egen hånd eller sammen med en i familien eller en venn. Aktiviteter som kan egne seg kan for eksempel være:

  • Gå tur
  • Sykle – enten på ergometersykkel eller vanlig sykkel om det ikke er balanseproblemer.
  • Svømme
  • Danse.

Hurtighet, intensitet og distanse tilpasses hver enkelt, og egnet aktivitet kan diskuteres i samarbeid med en fysioterapeut. 

Det er nyttig å trene på daglige aktiviteter som:

  • Forflytning fra ulike utgangsstillinger
  • Reise/sette seg på en stol
  • Trappegang

Balanse – og styrketrening   

En person med HS kan få nedsatt balanse, koordinasjon og redusert generell muskelstyrke. Disse utfordringene kan være som et resultat av sykdommen, og kan forverres ved mangel på aktivitet. Øvelser og aktiviteter for å bedre dette, har vist seg å være hensiktsmessig.

 

Fysikalsk behandling og trening ved Huntington sykdom

Personer med HS betaler en egenandel hos fysioterapeut som har driftsavtale med kommunen. Egenandelen avhenger av hva slags behandling man får. Når man tilsammen har betalt kr 2025,- får man et frikort, og etter dette trenger man ikke betale.

 

Fra 1. januar 2018 trenger ikke pasienter henvisning fra lege for å få stønad til fysioterapi. Det er en forutsetning for å få stønad at pasienten går til en fysioterapeut som har driftsavtale med kommunen.

Prinsipper for oppfølging hos fysioterapeut

  • Det er viktig å være i fysisk aktivitet og få oppfølging hos fysioterapeut fra tidlig i sykdomsforløpet om det er mulig.
  • Opplegget må tilpasses individuelt og baseres på samarbeid mellom terapeut og personen.
  • Opplegget må evalueres og justeres etter hvert som behovene endrer seg.
  • Faste aktiviteter, rammer og rutiner anbefales. Det bidrar til forutsigbarhet, struktur, trygghet og kontroll som er viktig for personer med Huntington sykdom. Aktivitetene bør inn i en dags/ukeplan.
  • Viktig med ros og bekreftelse
  • Inntak av mat og drikke er viktig både før og etter treningsøkter og fysioterapi, både for å gjennomføre og for å få full uttelling av innsatsen
  • Passe avveksling mellom aktivitet og pauser med tilføring av væske etter behov.

 

 

Hva slags fysioterapitiltak kan være aktuelle for en person som har Huntington sykdom?

 

Det euro­peiske nettverket for Huntingtons sykdom utar­beidet i 2013 anbefalte retningslinjer for klinisk fysioterapi ved Huntington, se henvisning i litteraturlisten bakerst.

 

Oppvarming

Som oppvarming kan personen sykle på ergometersykkel, gå på tredemølle, gå tur eller jogge.

Vanskelighetsgrad og tempo tilpasses individuelt.

 

Funksjonelle aktiviteter

Det er viktig å trene på dagligdagse funksjonelle aktiviteter som for eksempel å gå, trappegang, forflytning, komme opp/ned fra gulvet og inn og ut av sengen. Vanskelighetsgrad tilpasses den enkelte.

 

Generelle styrkeøvelser

Det kan gjøres sammen med terapeut eller ved å bruke ulike apparater i en treningssal.

  

Øvelser for å opprettholde og bedre bevegelsesutslaget

Pasienten kan gjøre aktive øvelser under veiledning. Om dette er vanskelig, kan fysioterapeuten assistere bevegelsene gjennom ledet aktive øvelser eller passive øvelser.

 

Gangtrening

Vanskelighetsgrad tilpasses pasienten. Trening på å gå forover, sidelengs og bakover. Underlaget kan være flatt eller ulendt. Om det er behov for et ganghjelpemiddel, kan pasienten bruke det. Eksempler kan være prekestol eller «Meywalk» (forhandler Bardum).

Å gå tur i ulendt terreng er fin gangtrening som både styrker muskulaturen og utfordrer balansen.

I senere faser av sykdommen kan det for noen, være uheldig med korrigering av gangmønsteret fordi personen har utarbeidet egne strategier.

 

Balanse og stabilitetstrening

Ved ustø gange og tendenser til å falle, er det viktig med balanse/stabilitetsøvelser. Øvelsene tilpasses hver enkelt.

Øvelsene kan gjøres på flatt eller bevegelig underlag, som matte, ulike balanseputer, vippebrett og trampoline.

  

Koordinasjonstrening

Øvelser hvor armer og ben krysser midtlinjen, kan være eksempler på måter å trene koordinasjonen.

 

 

Bassengtrening

Mange har rapportert om god effekt av bassengtrening. Bassengtrening er gunstig for å opprettholde bevegelser, styrke muskulaturen og øke kondisjonen. Å oppholde seg i vann kan også ha en avspennende effekt. Personer med ufrivillige bevegelser synes de blir mer avspente og roligere etter at de har vært i oppvarmet vann.

 

Utholdenhetstrening

Aktiviteter som kan egne seg kan være gange, jogging, spensthopp, sykling, skigåing eller svømming.

 

Bløtvevsbehandling og massasje

Kan bear­beide anspent muskulatur, bidra til bedre kroppskontakt og ha en avspennende effekt.

 

Avspenningstrening

Avspenningsøvelser for eksempel til egnet musikk, kan være nyttig for flere.

 

Egentrening

Fysioterapeuten kan foreslå aktiviteter og øvelser som pasienten kan gjøre på egen hånd eller sammen med en annen.

 

Fysioterapitiltak for pasienter senere i sykdomsforløpet

Tidspunktet som egner seg best for pasienten, blir nå viktig å tenke på. Pasienten kan ha behov for å stå opp senere, og blir ofte sliten på ettermiddagen.

Kontrakturprofylakse: Forebygge innskrenket bevegelse i leddene ved assisterte aktive øvelser eller passive øvelser for å opprettholde bevegelsesutslaget i leddene er viktig. Dette kan også gjøres av personalet etter veiledning fra fysioterapeut.

Lungefysioterapi: Pusteøvelser og sekretmobilisering om personen har mye slim. Bruk av mini-PEP, hvor pasienten puster ut med motstand gjennom en slags fløyte kan være aktuelt for å løsne på slim.

Stillingsendring – oppmuntre til forflytning fra liggende stilling til sittende til stående stilling.

Stå – og gangtrening på rommet eller i korridoren.

 

Funksjonelle og hensiktsmessige hvile – og sittestillinger er viktig. Dette må vurderes og tilpasses under veiledning fra fysioterapeut- og ergoterapeut. Utprøving av aktuelle hjelpemidler for eksempel komfortrullestol og Huntington spesialseng (Leverandør: Fleximed) kan være aktuelt.

Tilpasning og utprøving av hjelpemidler. Eksempler på dette kan være dusjstol, toalettsete eller heis.

 

Personalet er en viktig ressurs, og bidrar til at pasienten kan vedlikeholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Etter veiledning fra fysioterapeut kan personalet ha ståtrening og utføre gangtrening med pasienten, hjelpe pasienten til å ta ut bevegelsesutslaget i leddene og arrangere fellestrim.

 

Konklusjon

Fysioterapi er en viktig og nødvendig ressurs for personer med Huntington sykdom i ulike faser av sykdommen. Fysioterapi kan bidra til å bedre pasientens livskvalitet.

 

 

Referanser og nettsteder

 

  • Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet, 2009
     
  • Bergersen LH, Storm-Mathisen J Utgave 24, 14. desember 2006
    Tidsskr Nor Legeforen 2006;126: 3253
  • Berg T, Fysioterapeuten 4/15 Omkostninger ved å bevege seg i verden med Huntingtons sykdom
  • Busse, M. Quinn, L.  (2012) Physiotherapy clinical guidelines for Huntington`s disease Special Report Neurodegene.Dis.Manage
  • Fossmo H L Fysioterapi ved Huntingtons sykdom FYSIOTERAPEUTEN 1/13
  • ” Effects of a One Year Intensive Multidisciplinary Rehabilitation Program for Patients with Huntington’s Disease: a Prospective Intervention Study”  (PLOS Currents Huntington Disease September 20, 2013 · Huntington Disease)
  • European Huntington`s Disease Network (EHDN)
  • Hannan T. Exercise increases cellular recycling Exercise boosts cellular recycling in mice. 2012
  • Piira, Jan C. Frich FYSIOTERAPEUTEN 9/15
  • Quinn L, Hamana K, Kelson M, Dawes H, Collet J, Townson J, Roos R, van der Plas A, Reilmann R, Frich J, Rickards H, Roseer A, Busse M A randomized, controlled trial of a multi-modal exercise intervention in Huntington’s disease, 2016
  • Veileder om Huntingtons sykdom (Senter for sjeldne diagnoser, 2011
     
  • Informasjonsfilmer om fysisk aktivitet og fysioterapi ved Huntingtons sykdom

 

Knorrebakken

Knorrebakken Boenheter

Knorrebakken 2

9411 Harstad 

77 02 67 40

NKS Olaviken

Askvegen 150

5306 Erdal

 

Telefon: 56 15 10 00

NKS Grefsenlia

Aschehougs vei 37

0587 Oslo

 

22 09 15 10

Presteheia

Presteheia Omsorgssenter

Presteheia 18

4633 Kristiansand

 

Tlf koordinator: 48 23 28 27

 

Tlf avdeling: 48 20 31 42

 

 

Ranheim HVS

Ranheim helse og velferdssenter

Ranheimsveien 179A, 7053 Ranheim

Tlf 72 54 32 40

 

Nyhetsbrev

Du vil av og til få nyhetsbrev vi skriver, samt automatiske oppdateringer på nye ressurser. Disse sendes maks én gang i uken.
© Fagnettverk Huntington (Logg inn)
Laget av Ramsalt